HVOR ER GUD NÅR JEG HAR DET VONDT?

En ny dag som begynner som de fleste andre. En familie på fem starter på sin kjøretur gjennom byen. Uhellet skjer plutselig. Metall, plastikk og kropper rives i stykker. Tre er døde og to alvorlig skadet. Han som traff dem, var beruset og kjørte for fort, men har selv bare noen skrammer. Hvorfor?

En forferdelig diktator får kontroll over et helt land, og millioner lider og misbrukes under hans vanstyre. Hvorfor?

 

Legen sier: «Jeg har dårlige nyheter», og så forteller han at du har kreft. Hvorfor?

Hver eneste dag skjer slike ting. Noen ganger hører vi bare om at det skjer med andre, og andre ganger skjer det oss selv. Når vi har kommet oss av sjokket, stiller vi det mest naturlige spørsmålet: Hvorfor må vi lide hvis Gud er allmektig og god? Det finnes knapt et større og viktigere spørsmål. Alle stiller det før eller siden.

Det er ikke så mange mulige svar å velge mellom. Enten er Gud villig til å hindre at vonde ting skjer, men kan ikke. Da er han ikke allmektig. Ellers er han i stand til å hindre at det vonde skjer, men vil ikke, og det vil si at han ikke er god. Eller det kan være en tredje mulighet: Gud er både i stand til å hindre det onde, og han er villig, men siden Gud er kjærlighet, er det en linje selv ikke den allmektige Gud vil krysse, og den linjen er vår frie vilje. Bibelen forteller at den tredje muligheten faktisk er tilfelle, og det er vel det beste svaret vi kunne få.

I korthet er menneskenes historie som følger, fortalt fra Bibelen:
1. «Gud er kjærlighet». (1 Johannes brev 4,16) Dette er den grunnleggende, fundamentale sannheten om hvem Gud er.
2. «Gud skapte mennesket i sitt bilde» (1 Mosebok 1,27). Det vil si at Gud lagde mennesker med evnen til å elske slik Gud elsker, ved å bruke sin frie vilje.
3. Mennesket, med sin frie vilje og sin evne til å elske, «har syndet» og kommet bort fra Gud. (Romerne 3,23).
4. Men det finnes godt nytt: Gud har en fantastisk redningsplan. Hvert menneske som ønsker det, kan bli frelst av nåde, ved tro. (Efeserne 2,8) Ikke ved makt, men ved den tiltrekkende, forvandlende kraften fra Guds kjærlighet. Det er kun ved kjærlighet Gud kan ødelegge det onde og all lidelse, og samtidig la oss beholde vår frie vilje og dermed vår evne til å elske.

 

Er det rettferdig?

Så det korte svaret på hvorfor vi må lide er at vi og alle andre mennesker – både før og nå – har valgt det onde, og lidelsen er et resultat av det. Det er ikke rettferdig. Synd er per definisjon urettferdig, urimelig, vond og gal. Rett og slett brutal! Men det er én ting den ikke er: Den er ikke Guds vilje. Gud ønsket ikke at vi skulle lide. Men han ønsker heller ikke at vi skal gjøres til slaver eller roboter. Han ønsker at vi skal være frie vesener, og det betyr at han lar oss velge godt eller ondt, med de følgene som måtte komme.

Sannheten er at man ikke kan ha kjærlighet uten en fri vilje, og den frie viljen betyr at vi også kan gjøre dårlige valg. Så når vi sier at hvis Gud var god, så ville han ikke tillate noen å gjøre noe som kan lede til smerte for en selv eller andre, så er det vi sier verken logisk eller fornuftig. Det er faktisk det motsatte som er sant: Nettopp fordi Gud er god, lar han oss velge selv, godt eller ondt, og vi får oppleve hva det fører til. Gud ønsker alltid at vi skal velge det gode, men han vil ikke tvinge oss. Gud ønsker aldri det onde, eller den smerten som ondt fører med seg. Det er vi som velger dette. Lidelsen er et resultat av menneskers valg, ikke Guds valg. Og det er slik det må være der det er frihet.

Allikevel, Gud er så god at han ikke kan være upåvirket av vår lidelse. Ifølge Bibelen lider han med oss i vår svakhet og ønsker å fri oss ut (Hebreerne 4,15). Gud elsker ethvert menneske uendelig høyt. Derfor sa Jesus at med alt det vi gjør for eller mot hverandre, er det som om vi gjør det mot ham (Matteus 25,41-45). Gud berøres av all lidelse. Han er fullt klar over våre tårer og den smerten som ligger bak. Kong David sang om Gud: «Mine tårer er gjemt i din aske; står de ikke i din bok?» Slik er det med kjærligheten. Den lider med de som lider.

 

Gud føler vår smerte

Nå er det historien blir enda mer fantastisk. Ikke bare føler Gud vår smerte i sitt hjerte på avstand. Han kom bokstavelig talt ned til vår lidende jord for å skape en vei ut av ondskapen. Jesus kom for å «smake døden for alle» (Hebreerne 2,9). «Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. … han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder … ved hans sår ble vi helbredet. Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham» (Jesaja 53,4-6). Det største bevis på Guds kjærlighet i lys av vår smerte, er at han deler den. Han har ikke tenkt at vi skal lide alene. Det som gjør Bibelens Gud så utrolig, er at han kom til vår verden og opplevde vår smerte helt frivillig.

Hva du enn kommer ut for, er det to uforanderlige sannheter du kan være helt trygg på: For det første: Gud er kjærlighet, og han elsker deg personlig. For det andre: Gud vil til sist ta hånd om alt det onde og lege de sår du har fått mens du har levd i denne onde verden. Da Jesus led og døde på korset, beviste han at Gud elsker den falne, lidende menneskehet høyere enn sitt eget liv og at han har sørget for at alle som tror på ham, skal få en fantastisk fremtid fullstendig fri for all lidelse.

På grunn av Jesu død på korset har Bibelen dette løftet til deg: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte» (Åpenbaringen 21,4).

Screen Shot 2017-01-18 at 10.35.10 PM